Hopp til hovedinnholdet

Motivasjon

Ordet motivasjon stammer fra "movere", som på latin betyr "å sette i bevegelse". 

Motivasjon er ikke en egenskap. Det er ikke slik at noen har anlegg for å være motiverte og andre ikke. Det er noe som ligger latent i oss alle. De fleste har i løpet av sitt liv sett en baby forsøke å få tak i en leke som ligger litt utenfor rekkevidde. Vi drives fra vi er små av en innebygd drivkraft til å oppnå noe og mestre.

Hva som motiverer oss er unikt for oss alle. Ikke minst endrer vår motivasjon seg etterhvert som vi blir eldre; vi motiveres av andre ting når vi er 34 enn vi gjorde da vi var 14. Så det du vil ha, hvor mye du vil ha av det, og hvor hardt du er villig til å jobbe for å nå det, endrer seg gjennom hele livet. 

All motivasjon må skapes, og hos barn så er det voksnes ansvar å sette i gang "bevegelsen", hvis den ikke er der i utgangspunktet. Alle har vi drømmer, ønsker og mål, og skal vi tilrettelegge for motivasjon, er det helt nødvendig å kjenne den vi skal forsøke å hjelpe. Vi må ta oss tid til å samtale for å bli bedre kjent og dermed også finne ut hva som motiverer. Det er viktig å huske på som forelder at det er ikke du i deg selv som er motivasjonen, men du hjelper barnet å komme i kontakt med det som tenner gnisten i dem. 

Oppskriften på motivasjon:

1. All motivasjon begynner med premiering/belønning. Behov og forventninger  er to viktige faktorer i arbeidet med å sette i gang bevegelse. Finn ut hva barnet liker å gjøre eller brenner for. Noen synes det å få spille fotball er belønning, mens andre synes det er pyton og vil heller få lov til å besøke et museum eller dra på fisketur. Vi er alle ulike, og derfor kan det også være komplisert å skulle motivere en gruppe, som for eksempel en søskenflokk. Den enes belønning kan fort være den andres straff. 

Belønning er ikke en motivasjonsfaktor i seg selv, men en igangsetter.

2. Du registrerer det du vil ha mer av, og ikke det du vil ha vekk. Med å registrere menes å legge merke til, se, anerkjenne. Du trenger ikke føre en logg eller fysisk registrere, men gi uttrykk for at du ser at barnet prøver og kanskje også får det til. 

3. Du roser og gir oppmerksomhet. Det er viktig at rosen er så konkret som mulig. Her er det viktig å notere seg at man bør rose innsats mer enn resultater. Barn som roses for innsats, vokser ofte opp til å bli unge voksne som ikke kvier seg for å takke ja til en utfordring. Det er ofte slik med oss alle, at vi kan gjøre vårt beste, men likevel ikke lykkes. Da er det viktig å ikke gi opp eller bli redd for å prøve på nytt. 

Hva er det du vil gjøre mer av? Jo, det du får ros for!

4. Etter å ha holdt på med punkt 1. til 3. en stund, så kommer du etterhvert til siste punktet - indre motivasjon. Den gode mestringsfølelsen man får etter å ha klart noe, vil erstatte behovet for premiering/belønning. De gode følelsene og positive opplevelsene blir nå drivkraften, og vi har nådd det som kalles indre motivasjon. Det finnes ingen sterkere motivasjon enn den som kommer innenfra. 

18.00-20.00 7. februar 2018
18.00-20.00 4. april 2018